Disse rødnissan dumpa inn på Facebook i går... nån som kjenne dem....?
På Storfjord Online ( en nyhetsblogg i Storfjord), kommer folk med ulike ord og uttrykk. Gjerne gamle og sjeldne, og fra alle daler.. E d nån som kan nån uttrykk som dem trur at andre kanskje ikke kan? Som å va`kjæke nån, pjekkert eller hørtløsbrainn....Nån som veit?
10 kommentarer:
Det er som kjent massevis av gamle uttrykk rundt om i bygdene. Noen er godt forståelig, mens andre må man stoppe opp for å tenke hva betyr nå egentlig dette.
I den siste kategorien så minnes jeg uttrykket som bestemor på Fagerhaug brukte når ongan (og voksne) laga leven inne. Da sa ho ofte: FØRR ET HUSABÆL. Om det var ho som hadde laga uttrykket eller om det var et som var i gjengs bruk fra gammelt av, det vet jeg ikke.
Uansett så var(er) det et stilig ord. Som regel så kom det til slutt: SE TEL Å HA DÅKKER UT.
terje
Ja det var noen flotte nisser må jeg si.Det er nok skikkelige innlandsnisser.
Tror ikke jeg skal gjette på de gamle ordene enda ,må høre med ho i nabohuset.
Terje vet nok betydningen av dem,han var var jo en ivrig kar da NRK troms hadde det som morra konkurranse for noen år siden.
Hei Terje
Du nævne ho Bæsta på Fagerhaug (høres så rart ut når du skriv bestemor...) Trur nok at ho hadde masse gamle uttykk med sæ fra Bakkeringen her i Nordkjosen. Trur faktisk at det e mange gamle uttrykk som enda leve i beste velgående her i området.
Hilsen Jorunn
PS Flotte nisser...
J, æ e no veldig spent om noen klare å gjette de ordan...
Har noen av dokker følt JULSKÅKA.
Alle har jo hørt om at det måtte settes ut et grøtfat til nissen på låven på julaften. Likeens så var det viktig at dyran i fjøsen fikk en ekstra oppmerksomhet. Det måtte flies skikkelig og så måtte det strøes godt med sagflis og det aller viktigste var at alle i fjøsen måtte få en smak av julebaksten. Alt dette var gammel skikk og tradisjon. Gjorde du dette så var DEM fornøyd og du kunne gå fra fjøsen med en god følelse og i forvisning om at no var det jul for alle på gården.
Ei anna plaga for oss onga var hvis vi fikk VÅRHAKKA OG NORDAVINDSNAGGEL.
Finnskardet har sansynligvis sitt navn på grunn av at lappan hadde boplasser der. Ei fortelling jeg husker, er at lappan hadde gjømt en kopparkaffikjel full av penger under en stein der inne. Når jeg fra tid til annen, tar meg en rusletur innover i finnskardet så gløtter jeg ofte bakom og under steiner. Jeg vet at dette er bare et sagn, men det er noe som ligger i ryggmargen og jeg kommer sikkert å gjøre det så lenge jeg klarer å gå innover dit.
Et annet minne som jeg aldri glømmer er lukta som kom sivanes når Karlotte i Sætra utpå seinvinteren begynte å koke blomrøtter.Dette gjorde hun for å spe på foret i laen slik at de kunne unngå at det blei BUNØD på gården. Røttene var ho og samla ned i elvenessan og så drog ho dem heim på en skikjelke.
Ganske utenkelig tanke og arbeid i dag. I mere knagre tider så var dette en nødvendighet for å overleve.
Æ ser at d ikke e så mange som har lokalkunnskaper om rare ord og uttrykk. Så her kjem svaret på ordan.
Va`kjæke nån e at du på en måte gnir knyttneven i ansiktet/hodet på nån, som førr å tyne litt.
Hørtløsbrainn e en som høre dårlig.
jekkert e en halvlang jakke.
Mn ka du gjør når du hamle?
Å hamle er å ro i den retningen du ser ,du ror forover, lettest er jo å ro med ryggen i fartsretningen , da får man kraft over åretakene.
Ett ord som noen nerbygdinger(olsborg)som vi jakter ilag med, ikke hadde hørt, som vi bruker enda er : MAUK ,ordet brukes til flere ting .. Noen som vet ?
Rein tipping fra mæ. Kanskje en forkortese på "matauk"?
Det er som alle vet et rikt utvalg av ord og uttrykk rundt om i bygdene.Noen finnes bare i den ene bygda mens andre er å finne i et større område.Generelt så er språket vårt blitt fattigere med årene.Det har ikke lengere den frodigheten som vi opplevde med generasjonen før oss.Mye skyldes vel påvirkning fra massemedia og film/fjernsyn samt at vår omgangskreds ikke lengere er så lokal som tidligere.Vi har måtte normalisere språket vårt.
Inge sittuttrykk MAUK er etter hva jeg huske brukt om vatnet som du har kokt fisk i.(fiskesøet)
Rigmor nevner ordet KJÆKE.Jeg vet at i døladialekten det er brukt om å ete.Ordet PJEKKERT husker jeg at han pappa brukte om en kort og lett frakke.Det tredje ordet er ukjent for meg. Vi nærmer oss no JULSKÅKETID.Julskåka kunne komme over oss om vi ikke gjorde de rette tingan fram mot vintersolhverv.Du skulle bake å brygge. Bære inn brennved og bidra med andre praktiske gjøremål.Videre så måtte vi oppføre oss høvisk og så skulle det helst ikke bannes.Julskåka kunne åpenbare seg som NOEN eller NOE.
VÅRHAKKA var det noe som vi onga ofte fikk om våren når vi var ute å rota i vårvatnet.Resultatet var at huden på fingran sprakk og vi fikk sår som var svinond.NORDAVINDSNAGGEL fikk vi når huden på sia av naglan løsna litt og så fikk vi ei lita hudflik som nærmest flagra i nordavinden.
Har dokker forresten hatt: KJISKANKA?
Æ veit ikkje om du meine den bokstavleige utgaven? Men æ meine å huske at kjiskanka va nåkka som hang ut av nesen..(snørr)
Legg inn en kommentar