Det årlige lutefiskselskapet i Lia!

Siden ingen andre har publisert bilder fra det årlige Lutefiskslaberaset 5.juledag, så kan vel jeg publisere de få bildene jeg tok. :)

5.Juledag møtes vi i Heimdalvegen 30, for å spise nyyyyydelig lutefisk!

(Nå trekker vel min far og mine onkler blandt annet på smilebåndet, siden jeg ikke er den som forsyner meg flest ganger av lutefiskfatet! For å si det mildt! hehe...)

Lutefisken blir tilberedt av Atle og Grethe, og inntas av resten av familien.

Eller, blir det nå det?

Da denne tradisjonen oppsto ble det i hovedsak servert lutefisk med diverse lutefisk-tilbehør.

Mens de minste barna fikk noen pølsebiter til poteten sin i stede for fisk.

(Nå må du gufar rette mæ i katti denna tradisjon oppsto og KÆM som va små da! Va d kanskje da ho Charlotte og han Markus som va minst da vi begynnte!?)

Og i tillegg til barna fikk Tante Elisabeth lov til å "la vær" å spise fisken ho og!

(Og hennes grunner får hun dele om hun føler for det!) :)

Men ettersom årene har gått har bare "barnebordet" vokst og vokst.

Og i stede for å flytte over på "voksenbordet"/lutefiskbordet etterhvert som vi har blitt større, så har vi blitt værende på barnebordet,

og nå er faktisk menyen der blitt ganske så "fancy"!

I fjor fikk vi servert kylling,ris og bearnaise.. Nam!

:)

Her er bilde av "barnebordet"! :)

(Glemte å ta bilde mens vi spiste, så det ble bare av tomme tallerkner desverre.)

Slenger også med et par bilder av den vakre og hææælige gjengen!

(Legg merke til min søster Lene- hun er den eneste som faktisk er flytta over til voksenbordet! Men de driver og lokker og smisker med at de tilbyr akevitt og øl ved det bordet, så tror ikke det er så lenge til Bengt Inge lærer seg å like lutefisk! hehe...

Og så har vi jo min kjære samboer da- han liker faktisk lutefisk, så han har og fått plass ved de "voksnes bord"... )

Takk for maten- sees 5.juledag i år!

Hilsen Hege :)

Isbadeforeninga "ISKALD"

En vakker lillejulaften var det duket for det første isbad. Ideen bare "datt"inn en morgen på jobb i desember. Sendte en sms til Cecilie som var på skolen, om hun ville være med. Jepp, hun var klar. Venninna og. Mannfolk glimra med sitt fravær med ulike unnskyldninger. En ekstra jente kom til foreninga kvelden før begivenheten.

Faktisk så kribla det i kroppen i dagene i forveien. Alt var nøye planlagt med sted,koselig bål, og ellers tilbehør som vi måtte ha bruk for. Det var en helt fantastisk dag. Klarvær, vindstille, fantastisk lys og forhold. -5 i lufta og +1 i vannet.

Så va d bare å hoppe uti. For de som har vært ved Slettnes fyr i Storfjord, vet at det er en kjempefin plass med strandkant, og fin utsikt.

Vannet føltes ikke så kaldt. Men når vi kom på land, var det føttene som hadde det verst. Men vi fikk fort varmen tilbake. Og alle var enige om at dette var gøy.

Så neste badedag blir mest sannsynlig 7.februar....

> 2008 - < 2009

Først vil jeg ønske; Godt nytt år alle sammen.

Vi har nå lagt bak oss ei tradisjonell jule og nyttårshelg med eting og familiebesøk for alle pengan.

Året bak oss har gitt oss store og små gleder og noen skudd for baugen. Det er slik det må være.

Medaljene har som kjent ikke bare en framside.Baksiden følger hakk i hel.Så lenge vi klarer å stå opp om morningen og gå på do med egen hjelp, så får vi ta det som ett pluss. De dagene da vi ikke klarer å gjøre dette sjøl vet vi vil komme.Derfor skal vi sette pris på dagen i dag.

Jeg og den øvrige familie på Nordgård hadde gode forsetter for skigåing i julhelga, men føret regna bort, så i dag var årets første skitur med et gnistrande føre i en snøtung skog og en halv nymåne.

Den 6.januar eller trettende dag jul, så ser vi det første tegnet til at sola er på tilbaketur til oss.

Da ser vi at ho skinner på toppen av Rostadfjellet og om sytten dager vil ho skinne inn igjennom gangen hos.Det er tre og en halv måned til jeg legger poteten til groing og en måned senere er der potetsetting.

Rundt om i verden er det mye krig og elendighet.Det eneste vi som enkeltmennesker kan gjøre er å føle avmakt med situasjonen og be alle gode makter om at situasjonene ikke blir verre.

Statsministeren brukte ordet HÅP i sin nyttårstale til å beskrive hverdagen for oss.Mister vi håpet,vil vi etter hvert miste trua på oss sjøl og våre medmennesker og alle visjoner for framtida.Vi får ta det som et positivt tegn at det sakte men sikkert går mot lengere dager og at det går mot en ny vår.

Nyttårsforsetter er det dårlig med, men jeg gleder meg til å ta skiene fatt å gå ut i naturen for å se på alt som er der.

Det som skulle bli ei lita nyttårs helsing blei nesten en liten kronikk.

Legger ved et nyttårsbilde som kan beskrive ordet HÅP .

Med nyttårshilsen fra

terje

og husk å "Carpe diem"