Hva forteller fuglene oss ??

Tradisjonen tro er små og store fugler tilbake og varsler oss om at vi har vår og sommer i vente.

Alle har de sin plass i skaperverket, men likefullt så er det noen som vi kunne ønsker oss til litt andre tider på året. Andre ønsker vi hjertelig velkommen.

De første som kommer og varsler oss om at våren er i anmars, er svanene som slår seg ned ved nerenden av Rostavatnet. Her er det åpent vann tidlig på året. I påsken nå i år var det en hel koloni med svaner som lå å cruisa opp på lombolan.

Det var nesten samtidig som jeg så de første snøspurvene(se bilde). Det er en riktig kaldværsfuggel. Når den slår seg ned på jordet i store flokker, så blir det garantert kaldt og surt vær. Det stemmer på en prikk, for fram til i dag har vi hatt surt og kaldt vær med nesten ikke noe tining.

Et annet kaldværstegn er når måsen kommer flyganes oppetter elva, da går det to dager og så kommer kaldværet.

Det har bestandig knyttet seg litt mystikk til ugla. I folketrua er den sett på som litt klokere enn sin bevingede slektninger. Gjorde du ugla noe vondt, ville det straffe seg på en eller annen måte. Mulig er dette bare overtru det jeg nå skal fortell om, men ------. På isfisketur til Devdis en gang på sekstitallet, var det en som hadde med seg ei salongrifle. Sånn halvvegs opp i Sørdalen så ble vi oppmerksom på ei ugle som satt i ei bjørk et stykke foran oss. Det som nå skjedde var at han som hadde med seg salongrifla skaut ugla midt i brystet.

"Det skulle du ikke ha gjort" sa kompisene."Dette fører ikke noe godt med seg". Vi fortet oss videre fram til vatnet for det var et alle tiders fiskevær. Her skulle det gjøres storfangst.

Vi var der i to dager, men ingen av oss fikk noen fisk-------.

God vår.

terje