En flom av minner fra Flåm

Det er ikke så ille å være universitetsansatt, selv om overtidbetaling og lønnshopp er noe man kan se langt etter i disse Unio-tider. Har vært nesten ei hel uke på kurs i Flåm - for en luxus! I forkant hadde jeg ikke anelse hvor jeg skulle, da jeg var innbakt i panikk over et foredrag jeg måtte holde under kurset. Men på toget fra Bergen begynte det å demre for meg at vi faktisk skulle til et av de mest besøkte stedene i Norge. Flåmsbanen var jo bratt som et ondt år, men en fantastisk utsikt og flotte fosser (se bilde av meg og Kathrine foran en av dem). Vestlandet var som jeg alltid har trodd: smale fjorder, stupbratte fjell, stram geitost og en sterk bevaring av tradisjoner. Vi bodde på Fretheim hotell fra sent 1800-tall, midt blant horder av japanesere og franskmenn ("se jeg er en viking, se jeg er en viking" - sa en av dem under frokosten bestående av sild og brunost. Han visste garantert ikke at det satt franskkyndige på bordet ved siden av....). Men vi slapp unna den verste turiststrømmen, stort sett. Kurset ble holdt i den mer skjermede 'finstuefløyen', og når vi dro på Ægir mikrobryggeri på kvelden, da var turistene allerede kjørt videre i sine busser... Vel vel, det ble nesten som en miniferie - noe som kan komme godt med da sommeren ser ut til å gå med til å skrive og skrive og skrive......